torsdag 26. juli 2012

Baderomsinspirasjon

Jeg må innrømme det, det er faktisk ganske lenge siden jeg har tenkt noe særlig på interiør. I fjor sommer var det ikke stort annet enn interiør som sto i hodet på meg, naturlig nok siden vi da holdt på å pusse opp både kjøkken og gjesterom samt diverse møbler. I år har vi gjort omtrent ingenting på interiørfronten, ikke en gang en aldri så liten ommøblering. Joda det er en del jeg kunne tenkt meg å fått gjort, veggene i stuen burde fått ny overflate og jeg må si jeg er rimelig lei av den lilla veggen på soverommet, men det er badet som irriterer meg mest. Jeg klarer bare ikke finne ut hva jeg skal satse på av møbler, nå har jeg nesten bestemt meg sånn ca 100 ganger, men så ombestemmer jeg meg igjen. Nå har jeg prøvd å finne fram litt baderomsinspirasjon, her er noen bilder fra Pinterest.



Som dere ser er jeg svak for denne type badekar, men nå har det jo seg slik at vi har et lite bad og slett ikke plass til noe badekar, så akurat disse bildene er jo til liten hjelp. Men lekkert er det, til å drømme seg bort i.


Heller ikke disse bildene fra det überlekre badet til Herman Grans hjelper meg noe særlig, det er jo ikke aktuelt å flise badet om igjen. Men dette er vel et av de flotteste bad jeg har sett, spennende materialvalg og fikse løsninger.

Noe a la dette kunne vi fått til, men synes det er litt lite oppbevaringsplass.

Og så dette da fra Tine K sitt hjem, heller ikke særlig praktisk på vårt bad, men åååå så lekkert.

Dette er vel det som er nærmest hva jeg ser etter, godt med oppbevaringsplass og kjempelekkert. Skulle bare ønske jeg hadde sett den veggen med grå fliser for noen år siden, sukk. Hmm kanskje jeg skal gå bort fra planen min om et høyskap pluss 100 cm med underskaper og heller satse på 150 cm med underskaper. Mulig det blir mer stilrent. Lurer på hvor lenge jeg holder på den ideen, ha ha jeg tror seriøst jeg trenger hjelp til¨å finne ut av dette.

De fleste bildene har jeg funnet her på Pinterest

Ha en strålende flott helg alle sammen.

tirsdag 24. juli 2012

O island in the sun, et reisebrev fra Vis

Etter noen dager i Split satte vi nesen mot Vis som er den ytterste bebodde øyen i Kroatias skjærgård. Den ligger ca 50 kilometer fra fastlandet og har blitt brukt til miltært formål pga sin strategiske beliggenhet. I 1989 ble øyen tilgjengelig for oss turister. Heldigvis for det, vi forelsket oss så til de grader i denne øyen at vi rett og slett ble værende der i 12 netter.
   Vi gikk av fergen og møtte på en eldre mann med stråhatt som tilbød oss rom. Huset lå litt oppi fjellsiden og vi slet oss oppover i 40 graders varme med sekken på ryggen, da vi kom opp så vi at beliggenheten var verd hver svettedråpe. 
For ca 300 kroner natten fikk vi et rom med kjøkkenkrok og aircondition, utenfor hadde vi en stor terasse som vi delte med de andre som leide rom i huset. Vi tilbragte mange fine kvelder her, det var rett og slett den beste "puben" i byen. Hyggelig selskap hadde vi også, først med et svensk/bosnisk ektepar, deretter med et svensk par med to skjønne barn og så med et italiensk ektepar. Praten gikk livlig, språkproblemer til tross, vi brukte armer og bein, grimaser og geberder, jeg regner med det så rimelig komisk ut mange ganger.

 Flere kvelder var vi også på terassen til vertskapet som ikke visste hva godt de skulle gjøre for oss. Der fikk vi vin og kaker, saschertorte, scwartswald torte og herlige pannekaker med is.

Grunnen til at vi valgte å reise til Vis ser dere på bildet over her. Det er inngangen til Modra Spilja (Den blå grotten). Jeg hadde lest om denne grotten som ligger på en liten øy som heter Bisevo like ved Vis. 
Vi reiste inn i grotten med en liten båt og måtte omtrent legge oss flate i båten for å komme inn. Inne i grotten lot vi oss fascinere av hvordan solstrålene utenfra skinner inn i bunnen av grotten og lyser opp vannet med dette fantastiske blå lyset som grotten er berømt for. En opplevelse.

En annen natureperle på Vis er Stinivastranden. 

Noe av det fineste med å være i sydlige strøk er kveldene og solnedgangene. På Grandovac stranden som var ca 45 minutters gange fra hvor vi bodde nøt vi solnedgangen et par kvelder. 

Her er et lite bilderas fra vår øy i solen.




 

Som sagt vi ble sjarmert i senk av denne vakre lille øyen så planen om også besøke øyen Hvar ble det ikke noe av.

Vi kommer nok til å reise tilbake til Vis en gang, det var en øy etter vårt hjerte. 

Neste reisebrev blir om Dubrovnik, håper dere bærer over med meg. 

Klem fra Kari


søndag 22. juli 2012

Tid til å minnes

I dag er det et år siden det utenkelige skjedde her i vårt lille land. Et år siden 77 av våre landsmenn så urettmessig ble fratatt sine liv. Et år siden foreldre rundt i det ganske land opplevde enhver forelders verste mareritt. Et år siden mange unge opplevde grusomheter som ingen i sin villeste fantasi noensinne hadde trodd kunne skjedd her i vår lille fredelige del av verden. Et år siden vi som l nasjon satt som paralyserte foran TV skjermen i dagesvis og alt vi kunne gjøre var å tenne våre lys mens vi prøvde fatte omfanget av en manns ondskap. 

I dag et år etter har vi igjen tent våre lys, vi har tent våre lys for alle dem som er borte, for dem som mistet en av sine kjære, for dem som overlevde og vi har tent lys for heltene som reddet så mange med fare for sitt eget liv. Nå er det snart tid for en minnekonsert, jeg er sikker på den blir flott og verdig.
 Været ute speiler vår sorg, selv himmelen gråter.

torsdag 19. juli 2012

Split (og pine), et reisebrev

Første stopp på turen vår var Split, vi hadde bestilt rom i gamlebyen i et steinhus. Det viste seg å være turens dyreste og dårligste rom, neste gang vi reiser satser vi heller på å finne et sted å bo når vi kommer ned der. Det er ikke noe problem å få rom, liksom i Hellas står det en hel hurv med innfødte og tilbyr oss rom med en gang vi stiger av enten buss eller båt. Rom som koster det halve av hva vi betalte og gjerne med bedre standard også. Men rommet var sjarmerende det med sine rå steinvegger og som enhver dedikert interiørblogger måtte jeg jo ta et bilde av interiøret.
Men for en velkomst byen gav oss, da vi rundet hjørnet inn til gaten vår stemte et mannskor i med vakker sang. Fem flotte mannstemmer som klang så vakkert sammen. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme, vi glemte nesten at vi var på vei til steinhuset vårt og sto der å lyttet andektig med tunge sekker på ryggen.  Det viste seg at gaten vår hadde et slags jubileum og på en liten scene var det musikk og underholdning hver kveld.

Split er bygget opp rundt den Romerske keiseren Diocletians palass. Bildet over er hjertet i palasset og verdens kuleste pub. Om kveldene satt vi på de røde putene som dere ser på trappetrinnene, der satt vi å nøt et glass rødvin mens en duo spilte fin musikk. Over oss lyste månen og stjernene. Riktignok var drikkevarene betydelig dyrere her enn i resten av byen, men etter norske forhold var det jo likevel billig, mener vi betalte ca 30 kroner for et glass vin.

Jammen kom ikke selveste keiseren og hans fru og ønsket oss velkommen til palasset sitt også. 
Like utenfor palasset sto denne karen her, biskop Grgur Ninski. Han er faktisk mest kjent for sin storetå.
Om man gnir på biskopens storetå og ønsker seg noe så får man visstnok ønsket oppfylt. 
Noe av det fascinerende med gamlebyen i Spit er at det er en levende by. Her bor det folk faktisk også innenfor palassmurene. Klær henger til tørk mellom bygninger som har stått der i hundrevis av år. Faktisk er palasset 1700 år gammelt og hele gamlebyen er på UNESCOS verdensarvliste. 

Split er en by vi gjerne kommer tilbake til. Denne gangen var det litt for varmt til å få med seg så veldig mye sightseeing. En langhelg på våren eller høsten hadde nok vært mer ideelt for akkurat det. Heldigvis ligger byen ved Adriaterhavet og stranden er like i nærheten, så dagene ble for det meste tilbragt der.

Det kommer flere reisebrev etterhvert, neste blir fra den vakre øyen Vis. 

Klem fra Kari

onsdag 18. juli 2012

Å reise er å leve

Å reise er å leve sa H.C. Andersen og jeg kan ikke annet enn å si meg enig med ham. Nå er vi hjemme etter nesten 3 uker i solen, litt brunere, med myggstikk på leggene, rike på opplevelser og inntrykk. Kroatia bød på sol og varme (litt i meste laget av varme igrunn), krystallklart vann, fascinerende landskap og vakre byer.

 Borte bra, hjemme best er også et ordtak jeg kan si meg enig i. Det å komme hjem er noe av det beste med hele reisen. Vi reiste fra 31 grader i Split i går kveld og landet til 9 grader og plaskregn ca 3 timer etterpå. Rett og slett herlig forfriskende. (Haha jeg kommer ikke til å si det om noen dager om det fortsetter å regne.) Vi får håpe på at sommeren i Bergen vil by på litt mer sol og varme slik at vi kan får bruke altanen vår mye.
 Alle reiser er en omvei hjem, sa Herbjørn Sørebø. Etter en slik omvei er det ekstra godt å komme hjem i egen stue og sette seg i sofaen og slå på TV. Det blir jo nesten litt eksotisk, for bortsett fra finalen i EM har vi ikke sett TV på nesten tre uker. Jeg har vært på nett en halvtime i hele ferien og stort mer enn 10 sms har ikke blitt skrevet, mobilen har stort sett lagt på rommet.
Ikke har jeg laget mat heller, lurer på om jeg husker hvordan jeg gjør det.
Kjøkkenet står helt ubrukt og kjøleskapet er ganske tomt, vi må nok ut å handle snart. Man kan si mye om Kroatia, men maten der var ikke så mye å skryte av, den var rett og slett ganske kjedelig og smakløs. Grønnsaker var et fremmedord og de gangene vi fikk det så var de enten ihjelkokt eller grillet til det ugjenkjennelige.
Det aller beste med å komme hjem er å komme hjem til sin egen seng. Til et soverom der det ikke trengs aircondition og til skikkelig dyne og ikke bare et laken. Jeg har sovet som en stein i natt. 

Det beste og skjønneste ved en reise opplever man hjemme: dels før, dels etter sa en mann som heter Sigmund Graff. En meget klok mann denne Sigmund, for nå skal bilder og inntrykk sorteres. Vi kommer til å leve lenge på minnene fra denne ferien og om og om igjen kommer vi til å ta dem fram. Vi kommer til å snakke om naturen, om grottene, om den krystallklare sjøen, om solnedgangene og ikke minst om menneskene vi møtte på vår vei.

Reisebrev kommer etterhvert, nå skal ca et tonn skittentøy sorteres og vaskes. 

Ha en herlig ny uke kjære bloggevenner. 

Klem fra Kari